lørdag 29. september 2012

Scrappetørke eller bare for mye å gjøre

Scrappetørke eller bare for mye å gjøre er dagens store spørsmål. Jeg har mange tanker i hodet og mange ting på gang men det tar tid å få alt ferdig. Strikking får jeg tid til fordi jeg kan se på tv mens jeg strikker he he. Etter møte som "pårørende" med norsk psykiatrisk helsevesen har jeg også begynt å fundere p hvordan vi som står utenfor tar vare på de som er psykisk syke. Hva vil det si å være normal?? og hva er egentlig normalt. Hvem bestemmer det, familien, vennene eller samfunnet?? Jeg har vært sint forbannet og frustrert når at enkelte leger skriver ut tunge medisiner istedet for å ta mennesket på alvor. Nakkesmerter kan faktisk skyldes at man sliter med ting som skjer eller har skjedd tidligere. Kanskje alle leger skulle ha en psykisk utdannelse også så hadde menneskene ikke trengt å stå i kø for å få nødvendig hjelp til å rydde opp inni hodet. At man i dagens velferdssamfunn må stå i kø for å få hjelp synes jeg er en skam. Samfunnsøkonomisk må det da være billigere å få gitt hjelp med en gang istedet for sykemeldinger og uføret. Alle mennesker jeg kjenner både kan og vil jobbe noen trenger hjelp til å bli frisk for å kunne jobbe for å kunne være normal alle ønsker en stabil og forutsigbar økonomi, familie ferieturer og alle ønsker å legge seg om kvelden uten å være redd for hvordan morgendagen kommer til å bli. Min kjære venninne som har ført meg opp som sin pårørende har ikke alltid fikset det å leve like godt, valget mellom å leve eller dø er det eneste hun har kunnet styrt selv og hatt kontroll over. Hun har valgt livet og det er jeg så inderlig glad for. Trollet som har forårsaket så mange års helvete er kommet fram og vi håper at den hjelpen hun får nå er med på å la trollet dø. Dette kommer til å ta tid og hun må gå mange runder med seg selv. Men hun er på god vei og jeg er stolt av alt det hun klarer. Hun fikser mange ting for meg feks data, telefon og ikke minst å se livet fra en annen side. Hun er psykisk syk men er like fult et menneske. Jeg er glad i henne med hennes mangler rett og slett fordi på de gode dagene sitter humoren løst og vi finner på så mange ting sammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar